Previous Page  41 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 41 / 52 Next Page
Page Background

41

04 // 2016

Hva er en standard?

• Beskriver et produkt, et system eller en

arbeidsprosess

• Utarbeides av og på initiativ fra

interessegrupper eller bransjer

• Er frivillig å bruke, men brukes ofte som

referansedokument - særlig i kontrakter og

tvistesaker

• Gir mer detaljerte beskrivelser til EU-

direktiver, nasjonale lover og forskrifter

• Norsk Standard (NS) garanterer nøytralitet og

er anerkjent av myndigheter, byggherrer,

prosjekterende, arkitekter, entreprenører og

forbrukere.

Hensikten med en standard

• Sikre mest mulig like konkurransevilkår og

spilleregler for alle aktører i markedet, både

internt i hvert enkelt land og på tvers av

grensene i Europa.

• Sikre at private forbrukere og profesjonelle

aktører får produkter som de kan stole på.

CEN, Den europeiske komiteen for

standardisering

Europeiske standarder utarbeides av CEN hvor

Norge ved Standard Norge er medlem.

• CEN er inndelt i tekniske komiteer (TC) som

igjen er organisert i arbeidsgrupper (WG)

• Forslag til en standard utarbeides i en

arbeidsgruppe bestående av eksperter som

oppnevnes av de nasjonale standardiserings­

organisasjoner men som taler på egne vegne

utfra sin kompetanse og erfaring.

• Det skal være konsensus i arbeidsgruppen før

forslaget sendes til den tekniske komiteen for

kontroll.

• Forslag til standarder sendes på høring, og

kommentarer blir vurdert og innarbeidet av

arbeidsgruppen før det endelige forslaget

sendes til alle medlemslandene for

avstemming og godkjenning.

• For at forslaget skal bli godkjent, må det være

simpelt flertall blant avgitte stemmer og

minst 71 % vektstemmer for forslaget.

Vektede stemmer knytter seg til folketallet i

medlemslandet.

• Standard Norge har plikt til å fastsette den

europeiske standarden som Norsk Standard

innen seks måneder, og eventuelle

motstridende norske standarder skal

samtidig trekkes tilbake.

• Noen standarder gir adgang for å fastsette

nasjonale bestemmelser i enkelte av

standardens punkter.

og tabeller for glassruter opplagt på alle

4 sider basert på ikke-lineær plateteori

med store deformasjoner.

• Samvirke mellom de ulike glasslagene i

en forseglet rute

• Interne laster i forseglede ruter forår­

saket av endringer i atmosfærisk trykk,

temperatur og høyde over havet

Det må understrekes at prEN 16612

er en standard som angir grunnlaget for

dimensjonering av glass, altså når en skal

gjøre egne beregninger. Det er ikke en

standard med ferdige tabeller som angir

hvilke glasstykkelser man kan bruke for

ulike konstruksjoner slik man finner i

NS3510 for glassrekkverk.

STANDARD ANGÅENDE TERMISKE

SPENNINGER I GLASS

TC129/WG8 arbeider også med en stan­

dard for termiske spenninger i glass. Det

diskuteres omman skal lage en europeisk

standard som viser til de franske og britis­

ke standardene som har eksistert i flere år.

Da er det mulig å få publisert en standard

rimelig fort. Etter mitt syn har termisk

brudd i glass økt de senere årene, trolig på

grunn av økt bruk av tre-lags glass hvor

spesielt den midtre ruten er utsatt hvis

den ikke er herdet eller varmeforsterket.

En standard for beregning av termiske

spenninger i glass er derfor viktig.

NS 3510 SIKKERHETSRUTER

NS3510 omhandler bruk av sikkerhetsru­

ter i byggverk samt krav til prosjektering

og klasser i ulike bruksområder. Tillegg

B inneholder beregningsgrunnlag for

dimensjonering av glassruter. NS 3510

er blant annet basert på prEN16612 og

16613 og kan benyttes som frittstående

standard for dimensjonering av enkelt­

glass. For dimensjonering av forseglede

ruter kan man fortsatt anvende NS3510

men for samvirke mellom glasslagene

og interne laster henviser NS3510 til

prEN16612 og 16613.

NY STANDARD OM KONSTRUKTIVT

GLASS

Teknisk komite 250 i CEN, som har an­

svar for Eurokodene, har startet arbeidet

med en ny standard for glass brukt som

konstruktivt element, eksempelvis glass

i trapper, bjelker, søyler og glassfinner.

Arbeidet er nylig startet opp og det er

uklart når man kan vente seg utgivelse

av denne standard. Det foregår for tiden

samtaler mellom teknisk komite 250 og

129 for å samordne arbeidet med de ulike

standardene.

Foto: H.T. Holm/Statsbygg