Glass & Fasade nr. 3 – 2020

03 // 2020 37 Se « Diagram 1 » med typiske verdier av strekkfasthet etter NS-EN 16612 for vanlig float glass og herdet glass for ulike last-typer. Når strekkspenningene i glasset reduseres etter en belastning, vil mekanismen som styrer spenningskorrosjonen ha en «helbredende» effekt på glasset. Skadede partier med mikroriss etter belast- ningen tilbakeføres til sin mer stabile form og glassets styrke gjenopprettes. Siden glassets strekkfasthet i stor grad er av- hengig av lastens varighet er det en utfordring å kombinere laster med ulik varighet når man utfører beregninger. // FAKTA • Europeiske standarder utarbeides av CEN, Den europeiske standardi- seringsorganisasjonen, hvor Norge ved Standard Norge er medlem. • Det er tekniske komiteer (TC) med sine arbeidsgrupper (WG) og underkomiteer (SC) som utfører selve arbeidet med standardene. • Standard Norge er forpliktet til å implementere alle europeiske standarder og fastsette dem somNorsk Standard. Den norske utgaven blir angitt med NS- foran den europeiske betegnelsen. • Hensikten med en standard er å sikre mest mulig like konkurransevilkår og spilleregler for alle aktører i markedet, både internt i hvert enkelt land og på tvers av grensene i Europa. • Samtidig skal en standard sikre at private forbrukere og profesjonelle aktører får produkter de kan stole på. GENERELT OM STANDARDER Standarden angir tre metoder for hvordan dette kan gjøres. EUROKODE PÅVIRKER BRUKENAVGLASS Etter innføring av Eurokode for konstruksjoner på starten av 2000-tallet ble det et generelt krav at alle materialer skal dimensjoneres etter samme grunnlag for å sikre likt sikkerhetsnivå. Dette er definert i NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Siden Eurokode ikke definerer egen konse- kvensklasse for ikke-konstruktivt glass, ble det en utfordrende og tidkrevende prosess å få godkjent prinsippet om å sette lavere sikkerhetskrav til glass enn for eksempel til søyler og bjelker av betong og stål i et bygg. Saken ble til slutt løst ved at NS-EN 16612 er gjeldende for glass i utfyllingselementer som defineres å være i en lavere konsekvensklasse enn CC1-CC3 i NS-EN 1990. I praksis medfører det at partiell lastfaktor for nyttelast (som vind og snø) og egenlast i bruddgrensetilstand reduseres til 1,1 i NS-EN 16612 fra henholdsvis 1,5 og 1,2 i NS-EN 1990. Forslag til revidert NS-EN 1990, som kommer på høring i september 2020, har med ny konsekvensklasse CC0 som er tilpasset glass brukt som utfyllingselement. Glasset i fasaden på restaurant Hoven i Loen er dimensjonert for vindlast som er «fem ganger» høyere enn orkan. Isolerrutene er trykkjustert under produksjon for montering i 1010m høyde over havet. Foto: Ann-Helen Blakset

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy