Glass & Fasade nr. 3 – 2020

36 03 // 2020 Glassfaglig // Dimensjonering NS-EN 16612:2019 Bygningsglass - Bestemmelse av kapasitet ved beregning for ruter belastet normalt på glassplanet, er den første norske og felles europeiske standarden for dimensjonering av glass. Den er utviklet av arbeidsgruppe CEN/TC 129/WG8 i den europeiske standardiseringsorganisasjonen. N S-EN 16612 omhandler bygningsglass brukt som utfyllingselement i vinduer, fasader, glasstak og dører belastet med en jevnt fordelt last normalt på glassplanet, som vind-, snø- og egenlast. Glassruten må være kontinuerlig opplagt på alle sider, for eksempel montert inn i et profilsystem av metall eller tre. Arbeidet med EN 16612 startet i 1989 og ble avsluttet i 2019. Foreløpige utgaver har vært tilgjengelig og brukt av glassbransjen i noen år, blant annet ved utarbeidelsen av NS 3510:2015 Sikkerhetsruter i byggverk - Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksområder. Standarden var første gang på høring i år 2000, da med betegnelsen EN 13474. Men det skulle altså ta 30 år å fullføre og få godkjent den endelige utgaven. CEN/TC 129/WG8 har, slik jeg ser det, fått fram en god standard med mye nyttig kunnskap som gir bransjen større forståelse for glassets egenskaper og den kan være grunnlag for nye standarder. Det må understrekes at NS-EN 16612 angir grunnlaget for dimensjonering av glass når en skal gjøre egne beregninger. Det er ikke en standard med ferdige tabeller som angir glasstykkelser for ulike situasjoner tilsvarende det man finner i NS 3510 for rekkverk. ØKT BEHOV FOR GLASS-STANDARD Norsk og europeisk glassbransje har forandret seg svært mye de siste 30 årene. Både bruk av 3-lags glass, store glassformater, utstrakt bruk av herdet og laminert sikkerhetsglass samt større handel på tvers av grensene i Europa er typisk for denne utviklingen. Samtidig er nye produkter utviklet og kravene til dokumentasjon skjerpet. Standarden for dokumentasjon av bæreevne må derfor være generell og fleksibel i forhold til produkter og løsninger, akseptert i markedet og gi det sikkerhetsnivået som kreves. DIMENSJONERENDE STREKKFASTHET En helt sentral forutsetning for å kunne utarbeide standarder for dimensjonering er å vite hvor sterkt materialet er. Tidlig i prosessen utviklet arbeidsgruppen derfor en ny metode for testing av glassets bøyestrekkfasthet, og det ble gjennomført et omfattende testprogram basert på den nye standarden EN 1288-2 Bygningsglass - Bestemmelse av bøyestyrke i glass - Del 2: Prøving med to konsentriske ringer på plane prøvelegemer med store prøveflater: • 771 stk. 6 mm tykke floatglass med dimensjon 1x1m, fra 11 europeiske glassverk, ble testet. • Resultatene viste veldig stor spredning i strekkfastheten, fra 30 til 116 N/mm 2 , også på glass fra samme verk. • Etter en statistisk analyse ble karakteristisk strekkfasthet satt til 45 N/mm 2 og dimensjonerende fasthet til 25 N/mm 2 for vindlast basert på materialfaktor 1,8. Dette gir et risikonivå på 5 x10 -5 som betyr at bare 1 av 20.000 glassruter statistisk sett har fasthet som er lavere enn 25 N/mm 2 . LASTVARIGHET PÅVIRKER STREKKFASTHET Overflaten til glass er hydrofil, det vil si at den tiltrekker seg vannmolekyler som fester seg ved hjelp av intermolekylære krefter. Selv når det tilsynelatende er tørt, har glass et overflatelag med vannmolekyler på seg. Noen kjemiske bindinger i glasset kan skades av dette vannet og føre til en effekt som kalles statisk utmattelse, som mer korrekt kan betegnes spenningskorrosjon. Når glass- overflaten blir utsatt for strekkspenninger vil vannet bryte de kjemiske bindingene rundt mikroriss hvor spenningene er størst. Denne nedbrytingen skjer over tid helt til man når et visst grensenivå. Enkelt sagt betyr dette at når lastvarigheten øker vil styrken til glasset reduseres. Glass er derfor sterkest mot korttidslaster som vind og svakest mot langtidslaster og permanente laster som snø- og egenlast. Standarden angir dette med faktoren for lastvarighet k mod . for dimensjonering av glass Tekst: Nils Landa, teknisk leder Bolseth Glass. Medlem av CEN/TC 129/WG8 og CEN/TC 250/SC11 Diagram 1.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy