Glass & Fasade nr. 3 – 2020

Xxxxx // Xxxxxx 03 // 2020 23 K irketårnet strekker seg oppover med verti- kale glassformater, mens kirkerommet med sine horisontale glass løfter seg over en lavmælt base i tømmer med kontorer, møterom, toaletter og aktivitetsrom. – De vertikale glassene understreker høyden, og gir et slankere uttrykk. Liggende glass gir mer ro. Innfestningsbrakettene for glasset er viktig. Vi ville ikke ha langsgående profiler bak glasset som bryter lyset, forteller sivilarkitekt og partner i Pir2, Ogmund Sørli. Glasskledningen på kirkerommet består av 400 plater i størrelse 180 x 90 centimeter. Tårnet er kledd med 335 plater på 60 x 180 centimeter. Totalt er fasadenes areal på omlag 1000 kvadratmeter. – Vi har mye erfaring med gjennomskinnelige glass som fasadekledning. For å få den lettheten vi ønsker går det ikke med sprosser og profil- systemer, understreker han. Glassplatene er festet i den bakenforliggende fasaden med kraftige braketter. Det var en forutsetning tidlig i beskrivelsen at arkitektene ønsket klart glass uten grønnskjær. Derfor falt valget på Optiwhite. FUGL FØNIKS Den opprinnelige kirken i tre fra 1896 ble bombet i 1940. Bygget ble sterkt skadet, og store deler måtte fornyes. I 2012 ble kirken igjen rammet, denne gangen av brann. Det ble besluttet å reise en helt ny kirke. I 2014 ble fem arkitektbedrifter invitert til en konkurranse. Den klare vinneren ble prosjektet «Fugl Føniks» tegnet av Pir2 i samarbeid med Hartmann Prosjektrådgivning. – Juryens begrunnelser handlet om våre re- feranser til de gamle kirkene i volum, form og farge, og at kostnadene var edruelige, sier Sørli. Hovedideen tok utgangspunkt i tomtas beliggenhet. Den ligger der den gamle kirken lå, godt synlig på en kolle over havnen og byen. Kirken skal være et synlig samlingspunkt i landskapet, og et symbol på møtestedet mellom hav og by, fortid, nåtid og framtid. Vinnerutkastet har navnet «Fugl Føniks» etter myten om fuglen som reiste seg og fløy opp fra asken. Et symbol på fornyelse og gjenoppstandelse. – Kirken som brant var enkel. For oss var det viktig at den nye kirken skulle ta noe av dette opp i seg. Vi har valgt det lette, enkle og svevende. Da er glass et enkelt valg. I kontrast til det lette i tårnet og kirkebygget, har vi valgt et tyngre uttrykk i byggets profane deler. – I tidlig fase kom det et krav om et livs- synsnøytralt rom, uten kristne symboler. Det livssynsnøytrale rommet har en fleksibel løsning med en flyttbar skillevegg inn mot kirkerommet, slik at dette kan ta imot 450 personer, forteller prosjektleder og arkitekt Olga Agapova. Kirken skal være samlende, uansett livssyn, og fungerer som møteplass, kulturhus og kon- sertsal. – Den gamle kirkeklokken, og endel andre elementer fra gamlekirken er gjenbrukt. På top- pen av det nye kirketårnet har vi gjenbrukt en korskonstruksjon og en kule. GLASS MED PRINT Glassplatene har trykk med motiver designet av arkitektene. Printene gjenspeiler de to gamle kirkene. I kirkerommets fasade er utgangspunktet fotografier fra den gamle kirken, og minner om gamle vinduer. Motivene i tårnets fasade refererer til gammel kirkeornamentikk. – De er printet i flere sjikt. Små trykk danner til sammen et større bilde og endrer seg etter hvilken avstand fasaden betraktes fra. Det ligger veldig mye arbeid bak, sier Sørli. Pir2 fikk god hjelp av Rallar Arkitekter. De har laget et program som overfører grafiske motiv i ulike gradienter av hvit farge til prikker i forskjellige størrelser, som kunne trykkes på glassene. De ble sendt til Modum Glass for trykking. – De gjorde en fantastisk jobb på mye kortere tid enn vi ville klart det. Det dreide seg om 760 glassplater, forteller Agapova. Fra Trøndelag og nordover er det flott og skiftende lys etter vær og årstid. Motivene i glassfasaden vil av og til framstå tydelig, andre ganger ikke. – Vi gjorde mange tester før vi valgte tetthet. De hvite volumene var viktigst for oss. De trykte motivene skimtes, nesten spøkelsesaktig, som fra en annen tid, sier Sørli. KONTRASTER To anbudsrunder og nye budsjetter. Prosessen var lang og interessant, til tider intens, til tider tung. Første prosjektfase med byggherre og brukere førte til et noe større volum. I neste runde måtte det krympes. De opprinnelige planene om naturstein i basen, ble byttet ut med saktevoksende tømmer av samme type som arkitektene brukte i Østsamisk museum. – Tømmeret holder seg godt, og gir et kraftig relieff i kontrast til det lette og lyse i fasadene i kirkerommet og tårnet. Underveis ble kommunen større. Det som før var Vikna er nå Nærøysund. Samarbeidet med to positive ordførere har hele tiden vært godt.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy