Glass & Fasade nr. 3 – 2020

03 // 2020 17 Fasadefaglig // Bolig og fritidshus E t vindu eller en dør av aluminium eller stål i en privatbolig ville vært utenkelig på den tiden slike produkter kom på markedet. De ble benyttet i industribygg, eller i butikkfasader, som gjerne besto av store utstillingsvinduer og et dørparti. Utviklingen har gått fra enkle, uisolerte profilsystemer, til produkter med svært gode ytelser for moderne kontorbygg, og etter hvert også boliger og fritidshus. TIDLIGE PROFILSYSTEMER De tidligste profilene fantes kun med ano- disert overflate som innebærer at de er påført et naturlig oksidsjikt. Dette sikret en jevn overflate som fantes i «natur»-utførelse uten fargetilsetting, eller tilsatt fargepigmenter, vanligvis i en valør av brunt eller rødt. Utover begrensede bygningsfysiske egenskaper og muligheter for overflate- behandling var også profilsortimentet begrenset. Flate profiler uten konturer eller ulike breddealternativer resulterte gjerne i et industrielt uttrykk som vanskelig lot seg forene eksempelvis med fasadene på en typisk norsk bolig. En ytterligere begrensning besto i at tilgjengelige åpningsbeslag for vinduer ikke alltid harmonerte med hva markedet etterspurte. Tidlige profilsystemer hadde ingen brutt kuldebro. Etter hvert ble teknologien for å skille ut- og innvendig profilkomponent med en isolerende list av kunststoff utviklet. Likevel kunne ikke U-verdiene på tidlige versjoner på noen måte konkurrere med egenskapene trevinduet hadde. Med et annet fokus på isolerende egenskaper og energibruk enn hva vi har i dag, ble likevel ytelsene til vinduer og dører av aluminium vurdert som fullt ut tilstrekkelige for bruk i mange sammenhenger. Helt frammot 90-tallet var det ikke uvanlig å benytte vinduer basert på uisolerte profiler til industri- og lagerbygg. I boliger ble slike profiler benyttet til skyvedører der en terskel-montert ovn kompenserte for effekten av manglende isolerende egenskaper. Til tross for en mer utbredt anvendelse av vinduer og dører av aluminium, så vel som kunststoff i boliger på kontinentet, fant ikke denne utviklingen veien til de nordiske landene. Her fantes sterke tradisjoner for bruk av tre og mange produsenter som tilbød gode og innarbeidete produkter tilpasset lokal byggeskikk. Når en heller ennå ikke konkurrerte på tekniske egenskaper og design, begrenset privatmarkedet seg av naturlige årsaker. SMARTHUS-TEKNOLOGI I løpet av senere år har derimot både aluminium og stål vokst fram som høyst relevante materialer for bruk i privathus og fritidsbolig. Tidligere ulemper er eliminert ved at mange ulike designalternativer har sett dagens lys. Ikke minst er isolerende egenskaper forbedret i en slik grad at denne typen produkter konkurrerer godt med de beste alternativene basert på tradisjonelle materialer. Store folde- og skyvedører tilpasses tradisjonell arkitektur og holder regn og vind ute. Arkitekt / foto: ASTAD Arkitektur AS Estetiske kvaliteter og gode isolerende egenskaper åpner for økt bruk av aluminium og glass i den norske fjellheimen. Arkitekt: Invit Arkitekter / Foto: Marius Beck Dahle

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy