Glass & Fasade nr. 2 – 2020

26 02 // 2020 I Norge installeres nær sagt alle solcellepaneler på bygg. Som oftest legges vanlige solcellepaneler oppå eller utenpå allerede eksisterende tak. Det finnes imidlertid mange ulike teknologier i dag som gjør det mulig å integrere solcellepanelene inn i selve bygningskroppen. Dette er det vi kaller bygningsintegrert solcelleteknologi, også kjent som BIPV. HVORDAN REDDE VERDEN PÅ EN VAKKER MÅTE? Bygningsintegrerte solcellepaneler Tekst: Erik Stensrud Marstein D en store mengden solcellepaneler i dag er laget for å brukes i bakke- eller takmonterte kraftverk. De fleste slike paneler er svært like. De er satt sammen av firkantede sol- celler, enten sorte eller mørkeblå, som er montert på en hvit baksidefolie, og rundt kantene er de støttet av en sterk aluminiumsramme. Denne typen solceller er ansvarlige for at solkraftverk, fra å være et lite nisje- segment i kraftmarkedet, nå er den typen kraftverk det bygges ut i mest kapasitet i verden. En begrensning er at denne utformingen ikke alltid er den arkitekter eller byggeiere ønsker seg på sitt tak eller i sin fasade. HVA ER BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLEPANELER? Her kommer bygningsintegrerte solcelle- paneler inn. Siden en sped start på 1970-tallet har forskere, arkitekter og bedrifter bidratt til å utvikle en stor mengde ulike sol- cellepaneler som er spesialdesignet for integrasjon i selve bygget. Dette er såkalte bygningsintegrerte solcellepaneler. I dag finner du alt fra takstein og tak- plater via rekkverk til fasadeelementer og veggplater som produserer strøm fra solceller. Disse finnes i nær sagt alle mulige farger, i mange ulike former. Det finnes til og med solcellepaneler som trykkes med bilder. Til og med fotografier, reklameskilt og andre bilder kan lage strøm i dag. BIDRAR TIL BÆREKRAFT Dette åpner opp helt nye muligheter for bruk av solceller i bygninger. I Norge har vi de siste årene sett flere bygninger oppført eller ombygget med bygningsintegrerte solcellepaneler, både skoler, barnehager og butikker er blant disse. Blant de fine prosjektene finner vi bygninger så ulike som Strand kirke, Kiwi Dalgård og Brynseng skole. I tillegg til å gjøre solcellene til en naturlig del av bygget kommer slike sol- cellepaneler med andre fordeler. Fotografier, reklameskilt og andre bilder kan lage strøm i dag. Solcelleveggen på Brynseng skole dekker om lag 1000 kvadratmeter. Solcellene er montert på veggen som peker mot sør. Da får en mest igjen vår, høst og vinter – når solen står litt lavere på himmelen. Dette har vist seg å gi meget god strømproduksjon gjennom hele året. Foto: NCC

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy