Glass & Fasade nr. 1 – 2019

Fasadefaglig // Miljøsertifisering 24 01 // 2019 P owerhouse så dagens lys i 2010. Powerhouse-bygg har som formål å produsere mer energi i løpet av sin levetid enn det forbruker. Oppstartsprosjektene ble til med betydelig dugnadsinnsats fra de involverte. Over tid har det vist seg at byggene yter som forutsatt, og de er realiserbare med eksisterende teknologi. Med et nyhets- bilde som etter hvert preges av daglige bekymringer om planetens helsetilstand, har dermed bygg med en mer eller mindre ambisiøs miljøprofil i løpet av få år utviklet seg til å bli et selvfølgelig konsept. Et mantra som går igjen når det gjelder byggebransjens bidrag til verdens energi- forbruk er at bygninger står for 40% av dette. Det innebærer interessante muligheter for tilbydere av fasadeløsninger, siden en betydelig andel av energiforbruket kan reduseres nettopp ved gjennomtenkt utforming av bygningens ytterhud. Behovet for oppvarming og ikke minst kjøling og innendørs komfort bestemmes langt på vei av fasadens egenskaper. Fasadeentreprenørene baserer sine fasader på bærestrukturer av aluminium eller stål og ofte med en stor andel glass som viktig ingrediens. SERTIFISERINGSMETODER Bygningens direkte energibruk og bruks- komfort utgjør to av mange faktorer som vurderes når en bygnings miljøprofil skal evalueres. Materialkvaliteter, produksjonsmetoder og resirkulerbarhet samt innslag av gift- stoffer er viktige parametere. I tillegg spiller flere andre faktorer en vesentlig rolle, men med ulik vekting avhengig av hvilket sertifiseringssystem som benyttes. Det finnes i dag tre metoder som dominerer i Europa. Breeam (Building Research Establishment`s Environmental Assessment Method) ble eta- blert allerede i 1990 og representerer den eldste metoden for å verifisere bygningens miljømessige egenskaper. Andre som benyttes mye er det ameri- kanske Leed (Leadership in Energy and Environmental Design) som ble utviklet i 1998, og det tyske DGNB (Deutsche Gesellschaft für nachhaltiges Bauen) , grunnlagt i 2007. Alle metodene sertifiserer byggene til ulike kvalitetsnivåer, men hverken nivåene eller kriteriene som ligger til grunn kan sammenliknes direkte. Likevel finnes fellesnevnere som energi- effektivitet, brukerkomfort, omfang av skadelige stoffer og lokalisering. I Norge var Norwegian Green Building Council (NGBC) tidlig ute med å satse på det engelske Breeam-systemet. Dette er takket være betydelig dugnadsinnsats fra NGBC`s medlemmer utviklet til Breeam NOR der systemet er tilrettelagt for norske forhold. Norwegian Green Building Council er i dag innlemmet i Grønn Byggallianse som kontinuerlig videreutvikler systemet og utdanner fagpersonell. Utover sertifisering av enkeltbygg er det mulig å vurdere hele utbyggingsområder (Breeam communities) eller rehabiliterings- prosjekter (Breeam in use) . Det finnes også en «åpen klasse», Breeam bespoke , for kategorier som ikke passer inn i de øvrige. BREEAM NOR OG GLASSFASADER Breeam NOR vekter ni ulike kategorier: • ledelse • helse- og innemiljø • energi • transport • vann, avfall • forurensing • arealbruk • økologi og materialer. Glassfasaders potensiale i miljøregnskapet Få eiendomsinvestorer har vært spesielt interessert i å tilstrebe ekstra miljøkvaliteter for et nybygg så lenge dette ikke har gitt direkte uttelling på egen bunnlinje. Powerhouse-initiativet representerer imidlertid starten på en trend der bygg med en tydelig miljøprofil gradvis har etablert en ny standard som tiltrekker seg leietakere og som dermed representerer en merverdi for eieren. Store glassflater tilfører bygget mange positive kvaliteter, men krever også smart anvendelse for at fasadens potensiale skal kunne utnyttes fullt ut. Tekst: Thomas Aasen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy