Previous Page  17 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 17 / 52 Next Page
Page Background

17

01 // 2015

E

n rett glassfasade gir selvsagt et ho-

mogent uttrykk som både kan være

spennende, men samtidig også forut-

sigbar. Ved å skråstille deler av fasa-

den vil man oppnå en fasade med mer

«liv» som kan være et godt arkitektonisk grep.

Her kan man skråstille både innover, utover og

sideveis. Skråstiller man inn eller utover blir den

delen av fasaden å betrakte som tak og må di-

mensjoneres deretter.

Ved å skråstille hele eller deler av en fasade

får man mange ulike refleksjoner i fasaden. Vi

ser en stadige økende bruk av mer kompliserte

fasader som stiller enda større krav til glasset og

monteringen.

REFLEKSJON

Glass innehar mange egenskaper, men det som

skiller det spesielt utfra andre materialer er dets

transperens. Nettopp det at man kan se gjen-

nom gjør at man kan åpne opp det innvendige

miljø fra utsiden.

Glasset har i utgangspunktet en reflektiv over-

flate.

I en vertikaltstilt fasade vil refleksjonen rettes

direkte mot den som ser inn mot fasaden. Dette

kan være uheldig siden man da kan oppleve så

høy refleksjon at det kan bli vanskelig å se inn.

Spesielt bilforretninger har benyttet seg av skrå-

stilte fasader hengende ut. Ved å skråstille fasa-

den ut vil refleksjonen dirigeres ned i bakken og

man vil oppleve forbedret innsyn i bygget. For

de som skal stille biler eller annet i sine lokaler,

så er det selvsagt ønskelig med så mye innsyn

som mulig.

ENERGIBRUK

Ved å skråstille fasaden i bygget utover vil man

også redusere/ fjerne behovet for ytterligere

solavskjerming. Den skrå veggvinkelen hindrer

dermed solens varmestråler å komme inn i byg-

get. Ved å bygge sagtaggede fasader kan man i

tillegg utnytte den øvre delen til solfanger. Ek-

sempel på dette er Bellonas bygg i Oslo.

Dersom man velger å skråstille fasaden enten

inn eller ut så medfører at veggen da blir å be-

trakte som et tak.

Man vil få andre egenvektlaster og det får

konsekvenser for både glass og profilvalget.

Profilene som benyttes må være dimensjonert

for å klare den nedbøyningen som man vil få

som følge av egenvekten og vekten å glassene.

Forankringen av fasaden mot bygningskropp

må også dimensjoneres for å tåle belastingen

som en utoverhengende fasade skaper.

Glasset må dimensjoneres mht nedbøyning

og samtidig også sikres at man ved brudd ikke

får nedfall fra fasaden.

Prosjektreferanse:

Bilforretning

Navn

: Bilia Forndebu

Fasadebygger

: Profilteam AS

Glasstype

fasade

: Stopray Elite

Byggeår

: 2004

Glassoppbygging i skråfasade

: 44.2

Stopray Elite-16 argon-6 float.

44.2 laminert utvendig er brukt for å

unngå nedfall ved brekkasje av glasset.

Prosjektreferanse:

Estetikk

Navn

: Bella sky København

Profilbygger

: Skandinaviska

Glassystem.

Mulitvinklet fasade med spennende

uttrykk.

Structural Glazing fasade

Foto: 3XN