Previous Page  12 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 12 / 52 Next Page
Page Background

12

01 // 2015

SKREDDERSØM

Breili & Partnere består av to arkitek-

ter, to interiørarkitekter, en ingeniør og

en daglig leder. Christiansen & Roberg

i Tønsberg er faste partnere på ingeni-

ørarbeidet.

– Asle Roberg er en kreativ ingeniør.

Han pleier å gi svar på det jeg spør om,

humrer Rune Breili.

De har også god kontakt med sine le-

verandører som gir sine innspill på hva

man kan gjøre. I de to prosjektene vi

presenterer her i Glass & Fasade er hen-

holdsvis det tidligere Hydro-selskapet

Wicona, og tyske Schüco leverandører

av aluminiumsprofiler og glass.

Alt er skreddersydd, kommer som lø-

pemeter og lange profiler, kuttes, kappes

og skrus på verksteder her i Norge, så

blir de fløyet inn til byggeplassen i heli-

kopter hvis de skal på en øy.

– Først kommer rammene – akkurat

som en vanlig vegg med trevirke, og så

kommer glasset etterpå og blir montert i

profilene, forklarer Breili.

MINDRE HUS, MINDRE

VEDLIKEHOLD

Gjennomsnittsboliger i Norge har bare

økt og økt på 1970, -80 og -90-tallet. Den

er nå over 120 kvadratmeter, en utvik-

– Begrensende

norske forskrifter

Glassentusiasten Breili er ikke begeistret for de tek-

niske forskriftene som kom i 2010 – TEK 10.

– Vi får ikke lov til å være så frie som vi var før, noe

som jeg mener er en misforståelse. I Sverige hvor de

har akkurat samme klima som vi har, så har de en helt

annen holdning, sier han.

– Isolasjonseffekt på thermoglass i dag er nede i 0,7,

men i henhold til TEK 10 skal det jo helt ned i 0,18 i

veggen, så vi kan ikke bruke bare glass. Vi må ha en del

tette vegger også. TEK 10 er veldig, veldig begrensen-

de når man holder på med glass, hevder Breili.

– Hva slags begrensninger har det gitt dere?

– Det medfører at arealet med glass må sterkt re-

duseres, vi får ikke kompensere med mer isolasjon i

tak og gulv. For å si det enkelt: Hvis du er god og varm

på bena, og du har på deg ull-lue, så kan du godt gå i

T-skjorte uten å bli kald. Tilsvarende kunne man med

de gamle forskriftene isolere mer i gulvet som gjør at

du ikke får trekk fra bakken og man kunne isolere ta-

ket godt og tykt.

I hytta på Brøtsø fulgte vi TEK 7 , og der er masse

isolasjon i det krumme taket. Hytta har lukket bakside,

så her er det mer enn 20 prosent glass i fasaden, fordi

vi har kompensert i tak og gulv og andre ting. Og der-

med så kan man åpne opp hele veien ut og huset er da

ikke kaldt om vinteren. Den kan brukes hele året, og

det fungerer utmerket, konstaterer Breili, og trekker

frem nok et eksempel:

– Vi hadde akkurat det samme da vi skulle bruke

glassbyggestein. Jeg tegnet den katolske kirken i As-

kim der hele apsis er i glassbyggerstein, blå, som er

St Marias farge. Vi var på besøk i Tyskland og fant en

veldig fin blåfarge, men her stilte myndighetene krav

om at vi måtte legge inn ekstra varme på grunn av veg-

gen. De har brukt det to ganger da det var sprengkulde

og -30 grader, først da måtte de sette på varmen. Ut-

over det så har de ikke brukt varme i det hele tatt fordi

den blå veggen – sydvendt – gir mer varme enn den

gir kulde. Vi er altfor begrenset innen bygg og anlegg

i Norge, det er alt for konservativt, og man vil ikke se

på nye muligheter. Og jeg mener at vi har masse mu-

ligheter innenfor glass. Vi må gjerne lage tette sorte

murvegger og sette glass på utsiden og i det mellom-

rommet man får der, er det en masse varmluft som

man kunne ha benyttet seg av, sier Rune Breili.

ling som Breili ikke nødvendigvis app-

lauderer. I 2010 bodde Rune Breili med

familie tre uker på øygruppen Vanuatu, i

forbindelse med NRK-serien ”Den store

reisen”. Opplevelsen ga nye perspektiver

på tilværelsen, om enn ikke direkte på

arkitektvirket som sådan, men mer om

hva man trenger og ikke trenger.

– Vi trenger kanskje færre kvadratme-

ter og mindre utstyr og stash enn det vi

vanligvis har. Du kan ha råd til bedre,

men dyrere løsninger til huset dit, som

gir større verdi enn størst mulig hus. En

bolig kan fint være på 90 kvadratmeter,

hvis man da har litt mindre «ting».

Hytta på Brøtsø er 70 kvadratmeter

pluss 20 kvadratmeter gjestehytte til

sammen 90. Det føles som du har 180

kvadratmeter der. Hytta har full kjeller, i

tillegg. – Men det virker veldig mye stør-

re, sier Breili.

I miljøsammenheng ser han klare

fordeler med å bruke utradisjonelle byg-

ningsmaterialer. – Vi må levere energi-

regnskaper som et hvert annet kontor

når vi prosjekterer, husene våre må hol-

de det energiregnskapet som settes opp,

sier han.

– Trehus regnes som veldig miljø-

vennlig fordi trærne har allerede renset

så mye karbondioksyd før det kappes.

Glass beregnes ikke på samme måte, selv

om glass kan resirkuleres.

Man kan lage fine murhus, og så etter

5 - 6 år, så må man behandle murfasa-

den fordi den for eksempel kan begynne

å flasse.

Vi bruker elokserte aluminiumsprofi-

ler– de flasser ikke slik sommurhus gjør,

man trenger ikke å skrape vinduer og

gjøre ting som tradisjonelle trebygning-

er krever – husene vår skal spyles rene

og ta bort skitt og smuss, ikke noe mer.

Vedlikeholdsmessig kommer vi positivt

ut i et 50-års perspektiv, sier Breili, som

ikke synes dette kommer godt nok frem

i statens miljøregnestykker.

– VI MÅ LEVERE ENERGIREGNSKAPER SOM

ET HVERT ANNET KONTOR NÅR VI PROSJEKT-

ERER, HUSENE VÅRE MÅ HOLDE DET ENERGI-

REGNSKAPET SOM SETTES OPP.

Rune Breili